Jeg var i Liverpool i helga. I en av de tradisjonelle engelske taxiene jeg tok, hang det en Liverpool-drakt ned fra bakspeilet, og det var Liverpool-klistremerker i vinduene på bilen.
av Kasper Wikestad
Det var ikke vanskelig å se at sjåføren som kjørte meg rundt var en lidenskapelig Liverpool-tilhenger. Han var sikker på at Liverpool kom til å vinne ligaen i år, og det lyste i øynene på denne mannen da han snakket om klubben i sitt hjerte. Jeg spurte han om han også var på stadion for å se kampene laget hans spilte.
”Nei, jeg går ikke på kamper lenger. Jeg hadde sesongkort i mange år, men nå har jeg rett og slett ikke råd lenger. Jeg har barn å forsørge, og prisene klubbene tar nå, er slik at man må ha en del penger for å kunne prioritere det. Det har ikke jeg”, var svaret jeg fikk.
Og jeg kjente jeg ble trist.
Fotballen i England, spesielt hos de store klubbene, er ikke for vanlige folk lenger, og enda mindre for arbeiderklassen. Arbeiderklassen i England som faktisk gjorde fotballen til verdens mest populære idrett, de er nå utestengt fra spillet de er så glad i, og fra laget de elsker.
I stedet finner man middelklassen, de rike, som oss skandinaver, på tribunen. De som heller vil oppleve stemning enn å skape den. Det bærer den engelske fotballen preg av.
Jeg var på min første kamp i England i 1988. Da betalte jeg fire pund i telleapparatet på Carrow Road for å se Norwich mot Luton. Jeg sto i svingen bak mål, kampen var strålende, vi fikk fire mål, og stemningen var fantastisk. Den stemningen man opplevde på engelske fotballarenaer på den tiden kunne ikke sammenliknes med noe i hele verden.
Hvordan er så stemningen i dag, drøyt 20 år senere?
Fullstendig død.
Jeg har vært på både Old Trafford og Anfield det siste året, i tillegg til arenaer som Turf Moor og JJB. Og jeg må si jeg har vært i begravelser med bedre atmosfære enn på disse engelske arenaene.
Billettprisene alene kan ikke ta skylda for at det har blitt slik. Også det faktum at man kun har sittetribuner i Premier League må ta sin del. Men summen blir at den atmosfæren engelsk fotball en gang var kjent for, den er fullstendig borte. Store deler av de menneskene som skapte den unike engelske stemningen har forsvunnet. Undersøkelser viser at det blir færre og færre unge mennesker på kamp for hvert år – og stadig flere turister, blant annet fra Norge.
Jeg kan forstå de nordmennene som drar på kamp for å se verdens beste spillere i verdens beste liga.
Men de som reiser for stemningen skyld?
Jeg har på følelsen av at de reiser på grunn av det ryktet England har på seg i forhold til atmosfære på tribunene, fremfor den atmosfæren de faktisk opplever.
For om jeg vil reise for å oppleve bedre stemning enn på fleste kamper i England, og for en billigere penge – da reiser jeg til Bergen og Brann stadion, Lillestrøms Åråsen, Fredrikstad stadion eller til Ullevaal.
Der lever nemlig fortsatt lidenskapen – og atmosfæren er deretter.
Er du enig at stemningen er borte i engelsk fotball?
| 
