… og den forbannede ballen
av Øivind Smestad
Så fikk vi til slutt en historisk mester. Den første på afrikansk jord, og den første som har klart å følge opp et kontinentalt mesterskap med et verdensmesterskap i en annen verdensdel.
Spania ble kronet verdige verdensmestere søndag kveld, som første landslag som hever et VM-trofé som regjerende kontinental mester siden tyskerne klarte det tilbake i 1972 og ’74 på eget gress. Spanjolene, som foran EM for to år siden fremdeles led under betegnelsene ”nestenlag” og ”best når det ikke gjelder”.
Nå, 24 måneder senere, er fotballstormakten Spania akkurat der folket på den iberiske halvøya synes de bør være… og nå også litt mer! For muligens var ikke prestasjonene i sommer sterkere enn for to år siden i Sveits og Østerrike, men et verdensmesterskap i fotball var akkurat ”det doktoren hadde beordret”.
Det 19. verdensmesterskap i fotball er over, og for meg vil det fremdeles gå over i historien som lite historisk, rent fotballmessig. Det gikk i rykk og napp prestasjonsmessig, noe som bevises godt nok ved at Vuvuzela og Jabulani (Jo’bulani i finalen, forresten) ble det to mest benyttede ord i mediesammenheng disse fire ukene.
Historisk ble på mange måter likevel, det første gjennomførte sluttspill i fotballens VM-historie på afrikansk jord. Og godt er det!
Tildelingen av sluttspillarrangementet til Sør-Afrika hadde nok av kritikere på forhånd, men gjennomføringen har det vært svært lite å utsette på. Sørafrikanerne, ja afrikanerne generelt, har vist verden en positivitet, gjestfrihet, smil og entusiasme som utvilsomt kommer til å få positive følger.
Den tilliten, forståelsen og sympatien fra omverden som sørafrikanerne har skaffet seg i løpet av disse ukene, skal med god markedsføring forhåpentligvis gi seg utslag i arbeidsplasser, investeringsvilje, turiststrøm og ytterligere relasjonsbygging.
Folket kom seg på kamp også, selv om prognosene for billettsalget lenge så dystre ut. En kjapp opptelling umiddelbart etter siste fløytesignal ga meg snaut 3,2 millioner tilskuere totalt, og således et publikumssnitt på mektige 49 597.
Det betyr at arrangørstabens sjef Danny Jordaan fikk rett. Kun USA-sluttspillet for 16 år siden, med sine mange enorme stadions, har trukket flere gjennom tidene! Samme mann slo kort før VM-slutt for øvrig også fast at VM hadde skapt ikke mindre enn 115 000 arbeidsplasser og dermed et solid bidrag til alle samfunnslag.
Og jammen meg karet man seg ikke også bort fra jumboplassen på målsnitt-statistikken gjennom alle tider. Det så lenge stygt ut i den sammenheng, men det havnet til slutt på 145 scoringer på de 64 kampene – et snitt på 2,26 og dermed nest dårligst gjennom tidene!
Du lurer kanskje på hva den forbannede ballen i tittelen henspeiler på? Nei, det er ikke den badeball-lignende Jabulani’en jeg snakker om, men FIFAs spesielle pris til beste spiller i sommerens avsluttede mesterskap.
Det er nemlig slik at de tre seneste vinnere av den gylne ballen – adidas Golden Ball - Ronaldo, Oliver Kahn og Zinedine Zidane – verken har klart å sikre seg en vinnermedalje eller unngå personlige feil i finalekampene. Den forbannelsen, ble brutt med årets vinner Uruguays Diego Forlan, som noe ufrivillig slapp å spille finalen.
Tyskernes stjerneskudd Thomas Müller fikk pris for beste unge spiller i turneringen, samt den gylne støvelen som toppscorer i det 19. VM-sluttspill for sine fem mål og tre assists.
Og snipp, snapp snute, så var det VM ute. Det er i dag, tirsdag, nøyaktig fire år til avspark for det 20. sluttspill. Det settes søkelys på Brasil – det pleier å bety karneval og moro, gjør det ikke? Vuvuzelaene blir neppe med over Atlanteren, men stille blir det neppe.
Som mannen som avgjorde det siste VM i Brasil for 60 år siden sa det; - Gjennom historien har kun tre personer klart å få hele Marcana til å være stille; Paven, Frank Sinatra og meg.
| 
